Til Hovedsiden
   Dette er da REKLAMEPLASS
 Meny:  
- for deg som leser mer enn du klikker -
 Startsiden

 Ny viten

 Tema:
 Hukommelse
 Mennesker & dyr
 Katastrofer
 Stein
 Tverrfaglighet

 Redaksjonen
 Kontakt oss
 viten.com
 Arkiv
   Ny viten:
Global utforskning av havområdene i gang

Av Henrik Svensen

 
Det jobbes fra mange fagfelt for å forstå jordens klima. De vanskeligste punktene dreier seg om langtids- versus kortidsendringer, og i hvilken grad mennesket selv påvirker jordens klima med sine utslipp. Temperaturmålinger over flere år indikerer at det foregår en global oppvarming av jordkloden. Med dette som bakgrunn har havforskere fra flere land denne sommeren utplassert måleinstrumenter i Atlanterhavet og Stillehavet. Havforskere tror at klimaendringer kan spores i verdenshavene, og at målingene kan bidra til å skille sesongvariasjoner fra langtids endringer i havtemperaturene.

Klimaendringer
Utplasseringen av måleinstrumentene er første ledd i et internasjonalt prosjekt, der man i løpet av 2003 ønsker å utplassere ca. 3000 synkebøyer i verdenshavene (se figur under). Prosjektet er en videreføring og utbygging av et eksisterende prosjekt for målinger av temperaturer i øvre lag av havene, og vil i stor grad bli integrert med observasjoner fra satellitter.


Figuren viser hvor synkebøyene ønskes utplassert (røde prikker), samt havvannets saltinnhold (blå farge indikerer høyest saltinnhold).

Data fra synkebøyene vil bli overført via satellitter til prosesseringssentra og gi oseanografer, meteorologer og andre forskere kontinuerlig informasjon om vannmassenes sirkulasjonsmønster og utvikling i de store havområdene. Prosjektet går under navnet Argo, og støttes av flere land verden over. Argo-programmet er koblet til et mer omfattende program som går under navnet "Global Ocean Data Assimilation Experiment" (GODAE) som også inkluderer satellittobservasjoner og datamodellering. En av målsetningene med Argo-prosjektet er å få økt kunnskap om klimaendringer. Havet har stor kapasitet til å holde på varme, mye større enn atmosfæren, slik at en global oppvarming er nøye koblet til (forventet) økning i havtemperaturene. Synkebøyene vil gi detaljerte opplysninger om endringer i havtemperaturen samt saltholdigheten ned til store dyp, i større detalj og omfang enn hva tidligere har vært mulig.

Med levetid opptil 5 år
Synkebøyene er programmert til å dykke til ca. 2000 meters dyp og drive passivt med de omliggende vannmassene, for deretter å returnere til overflaten hver tiende dag. De batteridrevne synkebøyene vil kontinuerlig ta målinger av temperatur og saltinnhold under disse syklene, for så å sende informasjon, inklusiv posisjonen, via satellitter hver gang de når overflaten (se figur under). Data fra synkebøyene vil fortløpende sendes til prosesseringssentra blant annet i Frankrike, Japan og USA, og gjøres tilgjengelig for brukere innen 12 timer. På lengre sikt er det meningen at Argo-programmet skal få status tilsvarende rutinemessige meteorologiske observasjoner.



Viktige parametre
Temperaturmålinger av vannmassene i dyphavene vil være sentralt for Argo-programmet. Som nevnt over er havets varmekapasitet viktig i sammenheng med globale klimaendringer. Men man vil også måle vannmassenes saltinnhold. Dette fordi vannets tetthet avhenger av saltinnholdet i tillegg til temperatur. En reduksjon i tetthet kan skje f.eks. ved innblanding av ferskere vann fra avsmelting av store isbreer og sjøis, samt økt nedbør. Dette kan ha store konsekvenser for sirkulasjonsmønsteret i havet. Norskehavet og Grønlandshavet er kjennetegnet med innstrømning av varmt og salt Atlanterhavsvann (forlengelse av Golfstrømmen) i området rundt Færøyene i sørvest og kaldt ferskere polarvann og sjøis gjennom Framstredet i nord. Uten den varme innstrømningen fra sørvest ville Norge neppe hatt det nåværende klima med isfrie kyst- og havområder vinterstid helt nord til Kirkenes.

Da vannmassene i øvre lag i disse havområdene periodevis er utsatt for store varmetap settes det også igang en vertikal strømning gjennom at det avkjølte overflatevannet blir tyngre enn vannmassene dypere nede i havet. Denne vertikale strømning og produksjonen av dypvann i våre havområder er igjen en viktig faktor i det globale havsirkulasjonssmønsteret hvor varmt vann i det øvre lag transporteres fra ekvatoriale strøk mot nordområdene, for så å bli avkjølt og deretter returnere sørover som dypere bunnstrømmer. Eventuelle endringer av temperatur- og saltinnholdet i Norskehavet og Grønlandshavet kan derfor ha stor betydning for denne dypvannsdannelsen, og igjen for innstrømning av varmt Atlanterhavsvann og kaldt ferskere polarvann, med påfølgende innvirkning på vårt klima.

Norge med?
Selv om data fra synkebøyene skal gjøres tilgjengelig for alle, er mange land svært interessert i å sette ut bøyer for å dekke nasjonale interesser. Synkebøyene vil gi viktig informasjon også om forhold som kan brukes til værmeldinger, planlegging av skipsruter, havfiskeindustri, oppdrettsnæringen, offshore industri, samt militære formål. Norge er ennå ikke med i Argo-programmet, men dette vurderes nå sterkt.

Forskningsdirektør Johnny Johannessen ved Nansen Senteret i Bergen sier til viten.com at denne type internasjonalt prosjekt er noe man må forholde seg til, og legger til at Argo-baserte systematiske målinger er av stor viktighet også i våre havområder, og da særlig i Norskehavet og Grønlandshavet. Uten et klart norsk engasjement og deltakelse er det usikkert om det nåværende Argo programmet vil inkludere målinger fra disse nordlige havområdene, sier Johannessen.

Store kostnader
Kostnadene for Argo-prosjektet vil beløpe seg til over en milliard kroner, men kun litt over 10% av kostnadene er hittil sikret. Datainnsamling og bearbeiding beløper seg alene til ca. 450 millioner kroner. En stor del av beløpet blir dekket av interesser i USA (National Ocean Partnership Program), mens resten må dekkes av de enkelte land. EU bidrar foreløpig med 80 synkebøyer for Frankrike, Tyskland, Spania og England. Denne massive satsningen vitner om stor tro på at prosjektet vil lykkes, og at kvaliteten på data sendt fra bøyene vil være god nok til f.eks. å kunne brukes i klimamodelleringer.

En eventuell norsk deltagelse i Argo-prosjektet vil inkludere både industri og forskningsinstanser, sier Johannessen. På et internasjonalt Argo-møte i Paris i sommer ble norske synspunkter og særinteresser presentert. En norsk Argo arbeidsgruppe (inklusiv Aanderaa Instruments, MIROS, Oseanor, Havforskningsinstituttet, Metereologisk Institutt og Nansen Senteret i Bergen) har foreløpig estimert at en bør ha som målsetting å utplassere ca 50 Argo synkebøyer inklusiv en biologisk sensor innen 2005. Gruppen arbeider nå med å få definert et norsk Argo program som deretter vil presenteres til Forskningsrådet og Departementet.


© viten.com 2000