Til Hovedsiden
   Dette er da REKLAMEPLASS
 Meny:  
- for deg som leser mer enn du klikker -
 Startsiden

 Ny viten

 Tema:
 Hukommelse
 Mennesker & dyr
 Katastrofer
 Stein
 Tverrfaglighet

 Redaksjonen
 Kontakt oss
 viten.com
 Arkiv
   Ny viten:
Nytt om Arkimedes


Av Henrik Svensen

 
Et manuskript fra det 10. århundre av Arkimedes, kjent som Arkimedes´palimpsest, har nylig blitt undersøkt av forskere etter å ha vært på avveie siden etter Første Verdenskrig. Verket gir ny innsikt i Arkimedes´ tenkemåte.

Tusen år gammel kopi
Manuskriptet er ikke skrevet av Arkimedes selv, men er kopiert på 1000-tallet av en ukjent person. Vel 200 år senere ble arkene i manuskriptet skrapet rene, kuttet i to, og overskrevet som bønnebok av Greske munker (derav navnet palimpsest). Man er usikre på hvor palimpsestet har befunnet seg siden 1200-tallet, men det dukket opp i Konstantinopel rundt 1850. Den Dansken filologen Johan Ludvig Heiberg arbeidet på 1880-tallet med oversettelser av Gresk matematikk, og kom over palimpsestet i 1906. Han klarte å tyde endel med forstørrelsesglass. Ingen forskere har sett palimpsestet siden den tid. I 1998 dukket det forøvrig opp på en auksjon ved Christie´s i New York, og ble solgt til en privatperson for 2 millioner dollar. Heldigvis er det nå tilgjengelig for forskere, og man vil bruke moderne digital teknologi for å rekonstruere mest mulig av manuskriptet.

Inneholder flere verker
Forskeren Reviel Netz har studert palimpsestet, og sier i juni-utgaven av tidsskriftet Physics Today at det inneholder avhandlingen kjent som Metoden, der Arkimedes viser sin sterkeste kobling mellom matematikk og fysikk. I tillegg inneholder palimpsestet seks andre arbeider av Arkimedes, både innen ren geometri, og matematisk fysikk (som Metoden). Metoden regnes som det mest interessante arbeidet, og er kun kjent gjennom palimpsestet. Her mener Arkimedes å ha funnet en prosedyre til å bruke fysikk for å oppnå matematiske resultater. Vektstang-prisippet utvikles, og benyttes til å finne vektsenteret i en trekant, som igjen ble brukt til å finne arealet til et parabelsegment. Videre utleder han bl.a. forholdet mellom en kules overflate-areal og volum, lengden til spiraler og loven om oppdrift.

Med vekt på det visuelle
Reviel Netz påpeker at de geometriske figurene i Heibergs gjengivelse og i palimpsestet ikke stemmer overens. Figurene ble av Heiberg tegnet slik at lengdestykker og vinkler stemmer overens med Arkimedes´ matematiske bevis. Slik er de ikke tegnet i palimpsestet. Dette tyder på at Arkimedes ikke var opptatt av å vise figurenes «teoretiske» form, men snarere brukte figurene som prinsippskisser. Netz mener årsaken til dette ligger i at Arkimedes ikke nødvendigvis ønsket å overføre sine beregninger til fysiske objekter (f.eks. å finne balansepunktet til en trekantet plate). Straks man vil finne balansepunktet til en trekantet plate må man forholde seg til en rekke kompliserende faktorer. Grunnlaget for matematisk fysikk var allikevel lagt.

Arkimedes ble født på Sicilia 287 f.Kr. og regnes som datidens største vitenskapsmann. Han beskjeftiget seg like mye med oppfinnelser og ingeniør-relaterte konstruksjoner som med teoretiske betraktninger.


© viten.com 2000