Viten.com: Kronikk: Er sauer ålreite dyr?

Meny:

- for deg som leser mer enn du klikker -

Startsiden

Ny viten

Tema:
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet

Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv

Kronikk:

Av Knut Haukelid
Forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Univ. i Oslo

Stadig oftere får vi høre om sau som er drept av rovdyr, og i media har dette blitt et hett tema. Her har vi en nasjonal konflikt hvor naturvernere står mot sauebønder, eller sentrum mot periferi. Og i Norge er det neppe noe annet som kan sette sinnene mer i kok enn nettopp slike konflikter.

I denne sammenhengen blir sauen fremstilt som et offer. Men det er en annen historie som ikke har fått så mye oppmerksomheten i pressen, og hvor sauen snarere fremtrer som den store stygge ulven i norsk natur. Spørsmålet er nemlig hvilken innvirkning sauen har på naturen, og da spesielt den sårbare økologien i våre høyfjell. Dette er en diskusjon som stort sett har vært forbeholdt forskerne, men noen av synspunktene har vært gjengitt i aviser og TV. Her skal jeg se nærmere på denne diskusjonen.

De fleste forskere synes å være enig om at det norske høyfjell utgjør et svært sårbart økologisk system. Innføring av "fremmede" dyreslag kan forrykke den skjøre balansen i dette systemet. Særlig har man vært bekymret for at sau kan føre med seg parasitter og sykdom, som så kan overføres til blant annet reinsdyr. Et annet problematisk forhold er sauens innvirkning på planter og gress, og dermed på selve livsgrunnlaget for reinsdyr, ryper og smågnagere, som i neste omgang er livsviktig for fjellrev, jerv og rovfugl. Med andre ord: sauebeiting kan ha svært negativ konsekvenser for de fleste dyrearter i våre høyfjell. Men her strides forskerne.

Den forsker som har vært mest entydig (eller negativ om man vil) i sin analyse av sauens innvirkning på høyfjellsøkologien, er Tarald Seldal fra Zoologisk Institutt ved UiB. Kort fortalt er historien denne: I fjellet er det en svært langsom omsetningen av næringsstoff fra jord til plante. Fjellplantene trenger derfor flere sesonger på å blomstre og sette frø. Hvis plantene beites vil denne prosessen ta enda lenger tid. De vil da produsere et "antibeitestoff" (forsvarsstoff). Mye energi går med til dette og kvaliteten på beiteplantene vil derfor være lav i flere år etter beiting. I områder med mye sau er det påvist et høyt innhold av antibeitestoffer. I tillegg vil mange planteslag med høyt næringsinnhold forsvinne, fordi sauen er en intensiv beiter. Det mest synlige eksempelet på dette er nedbeiting av vierkratt, som er en viktig plante for både reinsdyr og ryper, men også starr, museøre og forskjellige urter forsvinner. Tilbake står næringsfattige planteslag (gress som f.eks finnskjegg) eller planter med høyt innhold av antibeitestoff. Reinsdyr kan fordøye slike planter, men de foretrekker planter med høyere næringsinnhold, og velger derfor i de fleste tilfelle å trekke vekk fra områder med mye sau. For lemen, mus, hare og rype er situasjonen en annen, de kan ikke overleve på planter med antibeitestoff og de kan vanskelig trekke vekk fra sauen. Følgen er lav rypebestand og massedødlighet hos lemen i år med høyt antibeitstoff. Seldal konkludere derfor med at sauen ikke bare fortrenger reinsdyra, men at den også utgjør en trussel mot de fleste dyr og planter, og bør fjernes fra høyfjellet.

Andre forskere er ikke enig i disse synspunktene. Atle Mystedrud fra UiO hadde 27.04.99 en kronikk i Dagbladet hvor han går til angrep på Teldal og beskriver hans forskning som lettvint argumentasjon. Hovedpoengene til Mysterud synes å være følgende:

1) Produksjon av antibeitestoff varer kun i 90 timer, og dette kan derfor ikke forklare svingningene i smågnagerbestanden.
2) Utbredelsen av finnskjegg er stort sett naturlig, og skyldes ikke sauebeiting.
3) Moderat grad av beiting fører til bedre kvalitet på beitet.
4) Det beitet mer sau i utmark i 1860 (i dag er antallet ca. 2,5 millioner). Og Mysterud hevder derfor at vi bør kunne slippe sauene ut på beitet til våren. Det har tross alt beitet sau i utmark i flere hundre år.

Seldal & Høgstedt har svart på denne kritikken (se Dagbladet 14.05.99). De hevder at Mysterud harselerer med deres forskning og at han bruker en argumentasjon som mangler faglig forankring. Punkt for punkt imøtegår de Mysteruds påstander. Først får han beskjed om å sette seg inn i grunnleggende litteratur om produksjon av antibeitestoff. Så viser de til at selv om det var flere sauer i 1860, så beitet de ikke i høgfjellet. Massetransport av sau er et moderne fenomen. Videre hevder de at Mysterud blander politikk og forskning, da han selv representerer beiteinteresser og får forskningsmidler fra disse. Og til slutt hevder de at Mysterud på tross av sin kritiske holdning til den forskning som har foregått ved UiB, nærmest har "rappet" prosjektbeskrivelsen som UiB har sendt til Forskningsrådet.

Her er det, som vi skjønner, full krig! Det er kamp om hva som utgjør sann og objektiv forskning, det er kamp om forskningsmidler og prestisje og det er kamp mellom ulike interesser og natursyn. Med andre ord er det mer snakk om politikk enn om forskning. Hvem skal man så tro på? Selv er jeg samfunnsviter, og ikke naturforsker, og har derfor ingen faglig fundert formening om hvilken innvirkning sauen har på naturen. Mitt interesseområde er først og fremst forskning som sådan og hvordan vitenskapelige "sannheter" produseres. Et viktig poeng her er at naturvitenskapen ofte ikke er så objektiv og verdifri som man gjerne vil tro. Som f.eks Bruno Latour har påpekt, er vitenskapelige "sannheter" ofte et resultat av lange forhandlinger og innbyrdes konflikter i "forskersamfunnet". Forskning om sau synes å være et godt eksempel på nettopp dette. Dermed er det ikke sagt at denne forskning ikke er viktig, det er den i høyeste grad.

Kan vi så forvente at forskerne vil bli enige eller gi oss entydige svar? Neppe. For det første er det sannsynligvis for mange faktorer som spiller inn, og for det andre dreier det seg i like stor grad om politikk som om forskning. Og selv om forskerne hadde kommet opp med entydige konklusjoner, ville ikke politikerne nødvendigvis tatt hensyn til dette. Økonomi og nyttetenkning står dertil altfor sterkt i Norge. Et godt eksempel på dette er en diskusjon som fant sted mellom Børre Petersen og fiskeriministeren om den såkalte "Rieber-Mohn rapporten". En konklusjonen fra rapporten er at oppdrettsanlegg bør forbys i store deler av Finnmark pga. villaksen. Fiskeriministeren kalte rapporten for useriøs, selv om en representant fra hans eget departement hadde sittet i utvalget. Ministeren ville diskutere distriktspolitikk og økonomisk utvikling, mens Børre Pettersen ville snakke om konklusjonen i rapporten og om forskning. De snakket forbi hverandre i en heller opphetet debatt. (NRK radio 13.08.99).

Nå vil sauenæring i overskuelig fremtid være viktig i Norge, ikke minst for å opprettholde bosetningen i våre fjellbygder. Det hersker stor enighet om at dette er et overordnet mål og subsidiering er et viktig virkemiddel i denne politikken. Men det er ikke bare i fjellbygdene at sauedrift subsidieres. Fra Jæren alene sendes det årlig 60.000 sau på sommerbeite til Setesdal og Ryfylke. Og mens de "lokale sauene" er forholdsvis få i antall og ofte beiter nær innmark, der reinsdyra sjelden ferdes, vil 60.000 "fremmed" sau nærmest utgjøre en "invasjon" i dette området. I utgangspunktet skal sauedrift være lønnsomt. Men som nevnt blir denne næring subsidiert. Når man så får høre at store mengder kjøtt (herunder også fårekjøtt) "dumpes" i Øst-Europa, begynner man å lure. Er dette så lønnsomt? Og hvis det både er dårlig økonomi og dårlig økologi å bedrive sauehold i stor målestokk, hvorfor gjør vi det da? Kan det ha seg slik at sauen har en spesiell stilling i norsk kultur - en slags "hellig ku" som ikke må røres? Hvis det er distriktspolitikk om å gjøre, hvorfor ikke bruke en brøkdel av disse subsidiene på mer økologisk velfunderte tiltak som kan styrke bestanden av opprinnelige arter som rype, hare, fjellrev og rein? Selv om forskerne ikke klarer å bli enige om sauens innvirkning på høyfjellsøkologien, er det ut fra et "føre var" prinsipp anført nok grunner til å begrense sauedriften i høyfjellet.

© viten.com 2000

Viten.com vil i løpet av høsten presentere et temanummer om forholdet menneske-dyr.