Startsiden
Ny viten
Tema:
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Ny
viten:
|
Av Ingeborg Klingen
Forsker ved Planteforsk Plantevernet, Ås
|
Sopp kan infisere og drepe insekter, og kan derfor ha stor betydning for reguleringen av insektpopulasjoner. Funn gjort i forbindelse med mitt doktorgradsabeid ved Planteforsk tyder på at insektpatogene sopp (dvs nyttesopp som kan brukes til bekjempelse av skadeinsekter) kan være viktige for kontrollen av kålfluer som gjør skade på kålvekster. Arbeidet viser også at insektpatogene sopp forekommer hyppigere i økologisk enn i konvensjonelt drevet jord. Bruk av sopp og andre nyttemikrober til bekjempelse av skadeinsekter er fascinerende da naturens egne reguleringsmekanismer tas i bruk. Man kan bl.a. annet se at hunner døde av sopp blir paret av hanner som sprer soppen videre til andre friske hunner.
Noe av bakgrunnen for studiet er at kjemiske plantevernmidler byr på store problemer både når det gjelder utvikling av resistens hos skadedyr, og også når det gjelder helse og miljø. Norske myndigheter har som et uttalt mål at den kjemiske plantevernmiddelbruken i landbruket skal reduseres. For å få til dette er det et sterkt behov for å utvikle alternative metoder for kontroll av skadegjørere. Nyttedyr som predatorer og parasitoider har lenge vært brukt, men også en aktiv bruk av naturlig forekommende sopp og andre sykdommer på skadedyr representerer et interessant alternativ.
Stor kålflue drept av soppen Entomophthora muscae.
Soppens "strategier"
Soppartene E. muscae og S. castrans har fascinerende livssykluser og "utspekulerte" strategier for spredning og infeksjon. En flue som er infisert av E. muscae dør etter omtrent 7 dager. I begynnelsen av infeksjonen oppfører den infiserte flua seg tilsynelatende normalt, men lenger ute i infeksjonsforløpet vil flua bli mer desorientert og etterhvert vil den plassere seg høyt i vegetasjonen med bakparten i været. I denne posisjonen vil flua dø, og soppen selv sørger for at flua blir skikkelig festet til planten den har plassert seg på. Dette gjøres ved at soppen produserer festeanordninger (rhizoider) som vokser ut gjennom fluas munndeler. Med flua festet på denne måten trenger soppens hvite sporebærere seg ut gjennom de tynnhudede stedene på fluas bakkropp, og sporene blir aktivt skutt ut for så å infisere andre fluer. Døde sporulerende hunner som står på denne måten med bakparten i været blir ofte parret av paringsklare hanner, og smitten kan dermed lett overføres til friske hunner som blir parret av de samme hannene.
Spredningsstrategien til S. castrans er også forunderlig. En flue infisert med denne soppen kan leve i rundt to uker. En frisk flue lever i maksimalt fem, og en hunnflue kunne derfor ha fått tid til å legge en del egg før den dør. Navnet ”castrans” antyder imidlertid at infiserte fluer legger færre egg enn friske fluer. Kålfluer angrepet av S. castrans utvikler et stort hull, som kan sees med det blotte øye, på undersiden av bakkroppen. Fra dette hullet blir sporene skutt ut, og fluene kan leve i rundt en uke etter at hullet har utviklet seg. Hullet forårsaker ikke større adferdsendringer hos flua, og den kan dermed fly rundt som vanlig samtidig som den skyter ut sine dødbringende sporer som infiserer andre kålfluer.
Stor og liten kålflue er begge alvorlige skadedyr i kålvekster, og larvene til disse fluene angriper røttene til kålplanter. I en undersøkelse gjort i en kålfluepopulasjon i Ski ble det funnet at opptil 48 % av de voksne kålfluene ble infisert og drept av E. muscae i løpet av en sesong, og opptil 18% kunne dø med S. castrans tegn. Dette tyder på at disse soppartene kan utgjøre en viktig dødelighetsfaktor for kålfluene, og at de derfor kan ha et potensiale i reguleringen av kålfluepopulasjoner.
Hvordan fremme epidemier?
Dersom en ønsker å utnytte sopp og andre nyttemikrober til kontroll av skadedyr kan en tenke seg minst to metoder. Den første går ut på at en fremmer overvintring og spredning og dermed epidemiutviklingen av naturlig forekommende nyttemikrober. Den andre går ut på at en benytter nyttemikrobene som ferdig formulerte plantevernmidler. En kombinasjon av disse to metodene kan også være aktuelt. Skal E. muscae og S. castrans tas i bruk til bekjempelse av kålfluene, tenker en seg først og fremst en strategi som er med på å fremme epidemiutviklingen av disse soppene. Dette kan gjøres både ved å manipulere mikroklimaet, insektene selv eller soppene. Det er også viktig å vise hensyn ved bruk av kjemiske plantevernmidler fordi spesielt soppmidler, men også insekt og ugrasmidler, har vist seg å ha en uheldig virkning på insektpatogene nyttesopper.
I forbindelse med undersøkelsen av soppens infeksjonnivå i en kålfluepopulasjon ble såkalte Brassiceye feller, modifisert til å fange levende kålfluer i felt. Den modifiserte fella viste seg å være effektiv og særdeles selektiv, og kan muligens brukes for å spre insektpatogener som dreper kålfluene.
© viten.com 2001
|
|
