Startsiden
Ny viten
Tema:
Norge
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Tema:
Katastrofer: Leder
|
|
Ordet katastrofe assosieres gjerne med
ødeleggelser, ulykker, sammenbrudd eller avgjørende vendinger. Men hva
kan egentlig regnes for en katastrofe? Er det det subjektive: en
hendelses traumatiske effekt, eller det objektive: antall døde og grad av
materiell og økonomisk ødeleggelse som avgjør? Hvordan skal vi så
plassere hendelser som ingen mennesker har erfart? Var det en katastrofe
at dinosaurene døde ut, eller at livet på jorden har nær blitt utslettet
5 ganger? Katastrofer relateres ofte til noe ekstraordinært, "der ute",
men som Tore Slaatta skriver i sin artikkel i dette temanummeret, representerer
katastrofer allmenntilstanden snarere enn unntakstilstanden. Vi lever i
en tid der det meste er uoversiktlig og der mye skjer plutselig.
Det er få ting som fascinerer mer enn det katastrofale. Med sitt mytiske
uregjerlige vesen er de både grenseoverskridende og pirrende. Siste nytt
fra USA er gigantiske katastrofefornøyelsesparker, der du og jeg selv kan
føle og se orkaners ødeleggelser på nært hold. Lignende parker er
planlagt i Europa. På den annen side er ikke alle katastrofer fiksjon. Togkatastrofer
og fergeulykker som de fleste av oss kjenner fra media, rammer en del
mennesker, men på ulike nivå.
Leder av senter for krisepsykologi (Bergen), Atle Dyregrov, tok nylig
(Aftenposten 15/10-00) til orde for å styrke katastrofeberedskapen, og
ble imøtegått av Statens helsetilsyn. Dyregrovs artikkel i dette
temanummeret tar for seg Sleipner-ulykken og det etterfølgende
hjelpearbeidet med overlevende og etterlatte. Sentralt i arbeidet står
såkalt debrifing, dvs en intellektuell og følelsesmessig gjennomgåelse av
ulykken. Etter Sleipner ulykken har man arrangert flere samlinger for
etterlatte og overlevende, men samtidig er man redd for at for mange
samlinger kan bidra til utvikling av offeridentiteter. Dette kan være en
grunn til å være varsom i omgang med mennesker som har vært utsatt for
enorme påkjenninger.
På et mer abstrakt plan; en katastrofe rører kanskje
ved noen av de dypeste sidene ved vår menneskenatur? I følge Katherine
J.Goodnow artikkel her i viten.com, kan katastrofer ses på som
uttrykk for at naturen overskrider grensen til kulturen og dermed virker
truende (på oss som mennesker og individer) på en substansiell måte.
Redaksjonen
|
|
