Startsiden
Ny viten
Tema:
Sopp
Norge
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Tema:
Mennesker og dyr: Leder
|
|
Dyr har alltid stått nær mennesket i tanke som i rom. Vi har jaktet og spist dem, temmet dem, lekt med dem, kommunisert gjennom dem, ofret dem og ikke minst forsket på dem for å oppnå innsikt om verden og oss selv. Dyr er med på å gjøre oss til mennesker på flere måter. Artiklene under tema "mennesket og dyr" representerer ulike fag som hver på sin måte behandler dette forholdet. Demarkasjonslinjen mellom natur og kultur, mellom dem og oss er ikke lenger opplagt verken i dagliglivet eller i vitenskapen. Hvor dyr plasseres i forhold til mennesket vil nødvendigvis få konsekvenser for hva slags kunnskap vi kan få.
En ting er at vi deler en stor del av vårt arvemateriale med dyrene. I disse dager publiseres resultatene av den store menneskegen-kartleggingen (HUGO-prosjektet), som til alles forbauselse ikke var så stor allikevel. Mennesket har med sine 30 000 gener kun 10 000 flere gener enn den enkleste marken. Nå, dette har vi visst lenge, når det gjelder de store menneskeapene er det kun 2% av genene som er forskjellig fra våre egne. Slike avdekninger reduserer på ingen måte mennesket. Snarere bør det medføre en revurdering av vårt syn på dyrene? Når biologer mener å ha bevis for at menneskets følelser springer ut av primitive materielle sentra i hjernen -altså ingen skille mellom soma og psyke, så impliserer det at vi deler denne egenskapen med våre medskapninger -også oppdrettsfisk. I en ny bok om dyreetikk argumenterer Bergljot Børresen for at vi må revurdere vår håndtering av selv de kaldeste fisker - bruke vår refleksive evne til å tenke nytt om dyrene.
En annen ting er at dyr har en sentral plass i menneskets meningsunivers. Hvitt står til svart, kvinne til mann, dyr til mennesker - slik skaper kontrast mening. Dyr er gode å tenke med, de representerer gode bilder for aspekter ved vår egen eksistens. Morten Viskums kunst, hvor utstilling av forsøksdyr står sentralt, kan leses inn i en slik tilnærming. Dyrene i Hakkebakkeskogen er også gjenkjennelige? Totemisme kalte de tidlige etnografer det fenomen at de "primitive" titulerte seg med dyrenavn. En universell måte å skape orden i verden på, ble dette senere korrigert til: Ørnen symboliserer USA. Tredje fase i denne tilnærmingen til menneskets forhold til dyr visker ut selve skille mellom mennesker og dyr. "Vi" -dyrene og menneskene -deltar gjensidig i konstitueringen av hverandre. Drivdal har en slik fenomenologisk tilnærming til studiet av mennesker og bier. Biene blir mediatorer mellom natur og kultur og mellom ulike kulturelle sfærer.
Skillet mellom oss og dem er fortsatt svært synlig all den tid vi står over dyrene og øver stor innflytelse på deres eksistens. Men idet vi ønsker en filosofisk redgjørelse for hvor grensen går mellom dyr og mennesker blir mange svar skyldig. Uansett, slik undring er det som gjør oss til refleksive og åndelige vesener.
God lesning!
H. Henrik Treimo
© viten.com 2001
|
|
