Startsiden
Ny viten
Tema:
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Tema:
Norge:
|
Runar Døving
stipendiat ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO)
e-post: runar.doving@sifo.no
|
Fotnoter
(1) http://www.brodfakta.no/mainmenyframe.htm
(2) Det spises 11.500 tonn wiener i Norge. Definisjonen av wiener er i følge ”Forskriftene om kjøttvarer og kjøttprodukter” fra Statens næringsmiddeltilsyn følgende: ”Wienerpølser skal være framstilt av en farse av storfekjøtt, eller svinekjøtt og fett av storfe eller svin. Farsen skal stoppes i fåretarmer. Wienerpølser skal være røkt. Andre pølser med "Wiener" i navnet skal framstilles på samme måte som wienerpølser, men farsen kan stoppes i spiselig kunsttarm. ” (www.snt.no/rettsregler/forskrifter.) Begrepet pølse er i seg selv uten kjent etymologi. Men det finnes mange varianter å uttale det på i Norge. Hvorfor det heter wiener er det meg vitende heller ingen som vet. Det synes som om tysktalende Europa er navngivende for vår pølsetradisjon. I USA ble pølse for eksempel lansert som Frankfurter.
(3) Det finnes en del kuriøse unntak som for eksempel at gulrøtter gir pene øyne, eller at brente vafler er godt for sangstemmen.
(4) Grønnsakspisersangen (Egner 1978).
(5) se for eksempel (Gronow 1991, Skårderud 1991) eller (Mintz 1985) om forholdet til søtsaker eller (Douglas 1975; Douglas og Isherwood 1978) om matens moralske klassifikasjoner, eller (Døving 1999) om matpakka som moralsk medierende mellom hjemmet og offentligheten.
(6) http://www.kirken.org/1997/V%e5r97.htm
(7) 0 prosent oppgir å drikke alkohol til frokost til hverdag (Bye 1999).
(8) www.pakt.unit.no/~tgs/nardofk/vitser/frank.htm
(9) I følge ganske gode kanaler på slottet serverer også kongen pølser som nattmat når de har hatt fest.
(10) Slik som denne sangen fra Pølsesnabbene athletics fra NTNU, der penisføringen er ganske høy:
Jenter elsker alle snabber (Melodi: Jesus elsker alle barna)
Jenter elsker alle snabber/
små og store rundt vårt bord/
Rød og gul og hvit og svart/
er det samme har dem sagt
Jenter elsker alle snabber på vår jord
(11) Her er en vits fortalt av barn: Har du hørt om mannen som ikke likte fisk? Han hadde pølser i akvariet (http://www.vg.no/vg/ung/vitser.html). Som får denne versjonen av ungdom: Har du hørt om svensken som var så lei pølser at han hadde gullfisk i akvariet (http://home.online.no/~okeilen/vits.htm)
(12) Under et besøk på ANUGA, den store matvaremessen i Køln, fikk de besøkende se hele produksjonsprosessen for deres produkter fra et spansk slakteri. Denne filmen ville være helt utenkelig i Norge, eller fra et norsk firma.
(13) Det er en del både nye og gamle faktorer som gjør at denne prosessen ikke blir helt glemt. Gjennom innvandring – av særlig muslimer – blir innholdet av svin i pølsa aktivert. Muslimer spiser som kjent ikke svin, noe som gjør at vi får vite at vi gjør det. Under en grillfest ble en informant spurt ”vil du ha en muslimpølse, eller…?” som da refererte til kalkunpølse.
(14) Samme vandrehistorie er også vanlig for å beskrive forholdet til utenlandske restauranter, og da særlig kinarestauranter: Hun/han hadde vært hos tannlegen etter å ha vært på kinarestaurant, og analysert benet som hadde satt seg fast mellom tennene. Resultat: Rotte eller katt.
(15) Denne evnen til å lukke øynene for forholdet til deanimering vises veldig godt i Torbjørn Egners Hakkebakkeskogen, der folk slutter å spise kjøtt og ”sine venner”, og dermed blir sosialisert til å blir siviliserte demokrater. Men reven fortsatte med å fly til bondegården og stjeler skinka – som er en ting, og han ”hentet åtte høner og en sekk med gulrøtter” til Bamses femtiårsdag, og det var ikke for at hønene skulle være med å danse. Dyrene på åkeren får ingen agens og ingen stemme i stykket og det kulturelle dilemma om å spise åkerens dyr forblir dermed uavklart (Døving 1997). Dyrene i villmarken egner seg på en annen side til en slik norsk invertert narrativ (Døving 1998).
(16) http://www.noahonline.org/noahsark/296/anmeldelser.htm. Filmen hadde stor suksess. Den handlet om en gris som ble reddet fra slakteriet, oppfostret og utledd som hund, men som ble den beste fårehunden i Skottland.
(17) Dette argumentet er henter fra Katherine Grier som arbeider med en bok om relasjonen mellom menneske og dyr i middelklassehushold fra 1820 to 1920.
(18) Middelklassens problemer med voksne som spiser pølser ligger i redselen for fortsettelsen av den kollektive matregresjonen det innebærer at voksne spiser pølse; at utlendingene ser oss som barnslige, mens vi helst skulle spise trøffel med kniv og gaffel.
(19) http://members.tripod.co.uk/kalven/17maiarr.html
© viten.com 2001
|
|
