Startsiden
Ny viten
Tema:
Sopp
Norge
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Tema:
Norge:
|
Klaus Høiland, Professor
Biologisk institutt, Universitetet i Oslo
e-post: klaus.hoiland@bio.uio.no
|
Før 1977 var spiss fleinsopp en av de mange anonyme småsoppene som sto omtalt i litt større soppbøker, og hvis matverdi aldri var blitt vurdert på grunn av soppens litenhet. Det norske navnet er nesten 40 år gammelt og sikter til den spisspuklete hatten. I 1977 ble sansepåvirkende egenskapene til spiss fleinsopp for første gang gjort kjent for det norske publikum ved at omtale fra amerikanske undergrunnstidsskrifter kom på trykk i vår presse. Oppslag som "Narkosopp funnet i Norge", "Se opp for farlig narkosopp!", "Pizza med fleinsopp" slo selvfølgelig veldig godt an. Soppspesialistene går vel ikke helt skyldfrie de heller. Når sant skal sies, var det jo morsomt å trekke fram historier om spiss fleinsopp ved festlige anledninger, spesielt i studentmiljøene. Og som vanlig med narkotiske stoffer, advarslene fra fagfolk slo ikke like godt an... Etter hvert dukket bilder og omtaler av soppen opp over alt i ungdommelige undergrunnstidsskrifter. Ja, også på graffiti.
Spiss fleinsopp er narkotikum
Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata inneholder psilocybin og litt psilocin. Sistnevnte stoff mangler fosfatgruppa. I kroppen omgjøres psilocybin til psilocin ved at et enzym fjerner fosfatgruppa. Psilocin påvirker først og fremst sentralnervesystemet. Lik de fleste soppgifter som virker på nervesystemet, tar det plassen til ett av transmittorstoffene mellom nerveendene (det har såkalt agonistisk virkning), i dette tilfellet serotonin (som kjemisk minner om psilocin). Men i motsetning til kroppens egne transmittorstoffer, kan ikke psilocinet brytes ned av enzymene i nervecellene. Resultatet blir at sanseinntrykk som formidles til hjernen tolkes som én vedvarende, sterk nerveimpuls. Inntrykkene blir derfor forvrengt og forstørret. For eksempel kan lys-, lyd- og luktopplevelser blandes, et synsinntrykk kan vare lenge etter at man har flyttet blikket fra objektet, landskap sees bare i pastellfarger... Først når psilocinet har diffundert ut av organismen, slutter virkningen. Derfor varer rusen forholdsvis lenge, 2-6 t avhengig av dose og andre forhold.
På denne bakgrunnen skal vi ikke bagatellisere faremomentene ved bruk av hallusinogene sopper. De ligger på flere plan: (1) Spiss fleinsopp er meget vanskelig å dosere korrekt da innholdet av de virksomme stoffene varierer enormt fra sopp til sopp - fra 0,17-1,96 %. En dose som ikke gir noen virkning i ett tilfelle, kan være livsfarlig i et annet. (2) Spiss fleinsopp er vanskelig å bestemme, og den har farlige og giftige dobbeltgjengere som trevlesopper, klokkehatter og rødskivesopper. To farlige dobbeltgjengere, som ofte kan vokse på de samme grasbakkene som spiss fleinsopp, er silketrevlesopp og spiss trevlesopp. Begge inneholder muskarin som virker på det parasympatiske nervesystemet (denne gangen virke som agonist til transmittorstoffet acetylkolin). I Tyskland er det også rapportert meget alvorlige forgiftninger etter at ukyndige har forvekslet spiss fleinsopp med spiss giftslørsopp. Her er det bare den spisse hatten som er felles! (3) Virkningen minner om LSD med alle dens tendenser til "bad trips" og i verste fall psykotiske ettervirkninger. Den berusede kan også finne på å skade seg selv, f.eks. "tro på at man er Jesus" og forsøke å gå på vannet (det har faktisk hendt i England), putte strikkepinner i stikkontakten osv. (4) Spiss fleinsopp kan virke som "inngangsport" til farligere narkotika. (5) Spiss fleinsopp i kombinasjon med andre rusgifter, inkludert alkohol, kan gi farlig kombinasjonsrus. (6) Psilocin er noe fettløslig og kan derfor lagres i hjernens fettvev. Dette kan forårsake en ny rus lenge etter siste inntak; såkalt "flash back" (ikke særlig bra hvis du f.eks. sitter bak rattet). - Dette var argumentene som ble brukt da spiss fleinsopp ble ført opp på Statens helsetilsyns liste over narkotiske stoffer ved siden av psilocybin som allerede sto der. Dette innebærer at bruk og besittelse av spiss fleinsopp rammes av straffeloven.
Noen eksempler: I 1984 ble en 28 år gammel mann dømt til 24 dagers betinget fengsel for fleinsoppmisbruk. Soppen hadde han plukket i en park i Trondheim. I 1985 ble en mann fra Bodø dømt for å ha blandet fleinsopp med te. Retten avgjorde at dette ble en narkotisk drikk. Han fikk 45 dagers betinget fengsel og bot.
Problemet er imidlertid, hva er politiets definisjon av "besittelse"? Kan man risikere å bli arrestert for å ha plukket spiss fleinsopp i vanvare på en sopptur, for å vise den fram på kurs, for å putte den i en botanisk samling? Strengt tatt kan man det, men risikoen for å havne i politiets klør etter en uskyldig sopptur er lik null! Det skal være skjellig grunn til mistanke om misbruk (gjerne forbundet med salg og omsetning) før politiet griper inn.
Men noen personlige råd kan jeg gi: Husk at spiss fleinsopp etter lovens bokstav er narkotikum! Det er viktig å forholde seg til akkurat dette. Å putte fleinsopp i sin eventuelle private samling av tørket sopp gjøres på egen risiko (nøy deg med et fotografi). Formelt er dette "besittelse". Å derimot gi den til soppherbariet i et botanisk museum til dokumentasjon av økologi og utbredelse, må være helt greit, ikke minst fordi dette øker kunnskapen om arten i Norge. Å vise den fram på soppkurs avhenger sterkt av hva slags kurs og hva slags deltakere. Det er rimelig greit hvis kurset er for leger, politi eller farmasøyter, men på et vanlig soppkurs, f.eks. soppsakkyndighetskurs, har den ingen ting å bestille. Like lite som alskens andre småsopper som skal vrakes på grunn av størrelsen. (For ordens skyld: Spiss fleinsopp står ikke omtalt på minstekravslista for soppsakkyndige.) Det samme gjelder selvfølgelig sopputstillinger for allmennheten, hvor det også kommer inn et annet moment: Skulle det uheldige skje at fleinsoppen blir knabbet av "kunnig" publikum, og "tyven" bli tatt for ulovlig besittelse, kan utstilleren ligge tynt an i følge våre svært strenge bestemmelser om narkotika.
Juridiske spissfindigheter
I de siste åra har jeg bestemt alle beslag av mistenkelig soppmateriale samlet av KRIPOS. Det aller meste dreier seg om små kvanta tørket spiss fleinsopp, antakelig engangs brukerdoser. Mer alvorlig var to pakker med omtrent 250 g tørket fleinsopp, og enda mer alvorlig, tørket og pulverisert fleinsopp kjørt gjennom en fôrprosessor og tillaget som pellets. I siste tilfellet kan vi snakke om prefabrikasjon av narkotika. Mer fantasifullt var fleinsopp tilberedt i honning, og et slags fleinsoppekstrakt i alkohol.
Problemet er at det bare er spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata som er oppført på Statens helsetilsyns knarkliste. Andre hallusinogene sopper glimrer med sitt fravær. I Norge fins det for uten omtalte art, ytterligere tre viltvoksende arter hvor psilocybin er påvist: grå skjermsopp Pluteus salicinus, blånende fleinsopp Psilocybe cyanescens og Conocybe cyanopus. Dette betyr juridisk at det er lov til å bruke disse artene. (Jeg har riktignok aldri funnet noen av dem i KRIPOS' beslag.) Psilocybin og psilocin står riktignok oppført på narkotikalista, men juristene vil lett tolke dette dithen til bare å gjelde de kjemisk rene forbindelsene. Det er imidlertid forbudt å være påvirket av psilocybin, men dette er vanskelig å bevise, iallfall i rettssalen. Juss handler ikke om å ha rett, men å få rett...
Følgende eksempel fra England belyser klart de juridiske spissfindighetene: I 1983 ble en mann anklaget for å ha prøvd å framstille psilocin, noe som i England er forbudt etter narkotikaloven. Han risikerte en maksimumsstraff på 14 års fengsel. Mannen hadde dyrka cubafleinsopp (se nedafor). Til politiet fortalte han at han hadde kjøpt sporene for £ 3 fra det amerikanske tidsskriftet High Times. Dyrkingsmetoden hadde han lært fra boka Mushroom Growers' Guide. Retten fikk ganske store problemer med å definere "produkt" og "stoff" i lovens forstand - og vi kan tenke oss mange festlige møter i sakens anledning. Det var klart at det rene stoffet, psilocin, var forbudt, men langt fra klart om en naturlig forekommende sopp kunne være forbudt selv om den inneholder dette stoffet. Aktoratet påsto at soppen var et "produkt" i lovens forstand, men innrømmet at ordet kunne tolkes annerledes. Forsvaret hevdet at det ikke var forbudt å eie naturlig forekommende substanser selv om de inneholdt et statlig kontrollert kjemikalium. Mannen ble til slutt frikjent med den lovtolkning at det var tillatt å dyrke soppene og å spise dem friske, da de ikke var noe produkt, men ulovlig å tilberede dem på noen som helst måte - inklusive steking, da ble de et "produkt"! Det hører til historien at mannen, da han ble arrestert, uttalte at han gjerne ville bli anerkjent for å ha forsøkt å gjøre planeten til et hyggeligere sted...
Narkosopp fra utlandet
Enda verre er at høypotente, utenlandske sopper også er unndratt norsk lov. Tidligere plukket brukere sin egen fleinsopp utendørs, på plener, beiter og annen grasmark, eller de kjøpte sopp som var plukket i Norge. I beslagene fra KRIPOS opptrer stadig oftere to høyst fremmede arter: Cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp. Begge inneholder psilocybin og psilocin.
Cubafleinsopp Psilocybe cubensis er en av de hallusinogene soppene som først ble kjent av europeerne. Dette er en stor og relativt kraftig sopp, med utstående ring på stilken og klokkeformet til hvelvet, rødoker til gyllengul hatt. Ved alder, berøring eller tørking vil kjøttet ofte blåne. Skivene er først bleikgrå, siden svartbrune. Den vokser på møkk eller godt gjødslet jord. Utbredelsen er subtropisk; Amerika fra sørøstlige USA, Karibia, Mellom-Amerika, nordlige Sør-Amerika, India, Sørøst-Asia og Australia. Arten er lett å dyrke både fra sporer og mycel. Forskjellige virksomheter selger sporer og dyrkingsmedia, "grow your own Magic Mushrooms", til nysgjerrige turister eller mer bevisste brukere. Vi må derfor anta at en god del av KRIPOS' beslag dreier seg om sopp som har vært dyrka i Norge.
Blånende flekkskivesopp Panaeolus cyanescens er mer tynnkjøttet og slank. Hatten er klokkeformet til hvelvet og lysebrun til nesten kremhvit. Stilken er tynn og dekket med fine, fibrilløse flekker. Skivene er gråsvarte og karakteristisk marmorerte. Kjøttet blåner sterkt. Økologien minner om foregående; møkk og sterkt gjødslet jord. Også her er utbredelsen subtropisk; sørøstlige USA, Hawaii, Mexico, Bolivia, Filippinene, Øst-Australia og en sjelden gang ved Middelhavet. Også denne arten er lett å få til i kultur.
Sopp over internett
Noen av beslagene av disse spesielle soppene bærer preg av at det dreier seg om materiale som verken er dyrka eller kjøpt i butikk, men skaffet via internett. I pakkene med sopp ligger etiketter med firmanavn, nettadresser og bruksanvisninger. Vi snakker altså om datasnoker som enkelt og greit bestiller sitt knark etter å ha fått treff på sine søkerord. Siden dette formelt ikke er spiss fleinsopp, er det juridisk fullt legalt med hensyn til narkotikalovgivningen. Hvordan det stiller seg med hensyn til lover og forordninger om import av diverse biologisk materiale, droger osv, er derimot en helt annen sak...
Det er svært lett å finne de rette stedene på internett. Adressene kan plukkes opp fra kataloger eller skaffes fra andre brukere, greie søkerord er det også nok av. Etter bare et par minutter fikk jeg rekker av "sikre" treff på min egen kontor-PC etter å ha forsøkt et par søkerord på nettet. Virksomheten til geskjeftene er høyst tvilsom. Den er vel dessverre innafor loven, men det skumleste er at man ikke har noen garanti for hva slags varer som blir levert, enn si at det dreier seg om riktig sopp! "Advarselen" på en av etikettene som fulgte et beslag med blånende flekkskivesopp taler for seg selv: "Det är med stor stolthet at vi på * drugstore tillhendahålder världens starkaste psilocybinhaltiga svamp. Den er verkligen inte att leka med, du bör inte ta den om du inte har tidigare erfarenhet av hallucinogener. Att använda denna svamp för nöjestrippande är också mycket oklokt. Däremot lämpar den sig utmärkt för seriöst shamanskt arbete." – Hva nå som ligger i dette?
Litteratur
Bjålie, J.G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Toverud, K.C. 1998. Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Universitetsforlaget AS, Oslo
Broch, I. & Johnsen, B. 1986. Sopp og sopp! Grøndahl & Søn Forlag A.s., Oslo.
Christiansen, A.L., Rasmussen, K.E. & Høiland, K. 1981. The Content of Psilocybin in Norwegian Psilocybe semilanceata. Planta medica 42: 229-235.
Christiansen, A.L., Rasmussen, K.E. & Høiland, K. 1982. Spiss fleinsopp som narkotikum. Tidsskr. Nor. Lægefor. 102: 17-18.
Christiansen, A.L., Rasmussen, K.E. & Høiland, K. 1984. Detection of Psilocybin and Psilocin in Norwegian species of Pluteus and Conocybe. Planta medica 45: 341-343.
Høiland, K., Christiansen, A.L. & Rasmussen, K.E. 1984. Nye norske hallusinogene sopper. Tidsskr. Nor. Lægefor. 104: 1665-1666.
Schumacher, T. 1983. Soppforgiftninger. Medisinsk årbog 1983: 45-55. Munksgaard, København.
Stamets, P. 1996. Psilocybin Mushrooms of the World. Ten Speed Press, Berkeley, California.
© viten.com 2002
|
|
