Startsiden
Ny viten
Tema:
Norge
Hukommelse
Mennesker & dyr
Katastrofer
Stein
Tverrfaglighet
Redaksjonen
Kontakt oss
viten.com
Arkiv
|
|
Tema:
Norge:
|
Marianne Gullestad
forsker ved Institutt for samfunnsforskning
e-post: Marianne.Gullestad@isaf.no
|
Fotnoter
(1) Mange nasjonale og etnopolitiske bevegelser er for eksempel godt organisert i transnasjonale nettverk. Eksempler på det er både høyreekstreme nynazister og den fjerde verdens urfolk.
(2) Eriksen 1997. Se også Gullestad 2002, kapittel 4.
(3) Neumann 1998.
(4) Se blant annet Cohen og Arato 1992.
(5) Hann 1996: 20, oversatt fra engelsk.
(6) Se også Gullestad 2002, kapittel 1.
(7) Enkelte snakker også om å ha ’kulturell egentrygghet’.
(8) Ali 1997.
(9) Ali 1997: 17.
(10) Ali 1997: 9. Det er antakelig av betydning at det er de voksne som først og fremst opptrer på denne lite sensitive måten i skolehverdagen. Ifølge Lidén 1999 er ikke todelingen mellom ’oss’ og ’dem’ like relevant barna imellom.
(11) Jeg kunne også ha brukt andre bøker skrevet av norske kvinner med minoritetsbakgrunn, for eksempel Karim 1996 og Kumar 1997. Det er både likhetstrekk og forskjeller mellom disse bøkene når det gjelder hvordan de dilemmaene som dagens første generasjons nordmenn står i formuleres og diskuteres. (12) Hvorvidt de tolkningsrammer som ligger bak denne typen opptreden også kan betegnes som rasisme diskuteres i Gullestad 2002, kapitlene 5 og 6.
(13) Det er noen interessante nyanseforskjeller mellom å være trygg på sitt eget eller trygg i sitt eget. Å være trygg i virker enda mer innforlivet og rotfestet enn å være trygg på.
(14) Se også Gullestad 2002, kapittel 4.
(15) Begrepet disemia har vært brukt til å teoretisere denne typen spenning mellom offisielle bilder, på den ene siden, og på den andre siden det som mer eller mindre kollektivt utspiller seg i intimsfæren (Herzfeld 1997).
(16) Lévi-Strauss 1955.
(17) Se også Gullestad 2002, kapittel 3.
(18) Gullestad 1992; Longva 1998.
(19) Gullestad 1985, 1989.
(20) Djuve og Hagen 1995.
(21) Strengt tatt vil noen bergensere si at ”skikkelig” bergenser blir man ikke før etter flere generasjoner.
(22) Se Gullestad 2002, kapittel 1.
(23) Gullestad 1996: 126.
(24) Gullestad 1996: 192.
(25) Frykman 1989, Trondman 1994
(26) Det finnes en svensk bok, en krysning mellom en selvbiografi og et essay, som beskriver en klassereise på en måte som gir innsikt. Boken heter Mitt förnamn är Ronny, og er skrevet av Ronny Ambjörnsson (1996), professor i idéhistorie. Han ble født i 1935 og vokste opp på ett rom og kjøkken i Göteborg.
(27) Gullestad 1984, 1985.
(28) Gullestad 1984: 68-73.
(29) Personlig meddelelse.
(30) Fløgstad, ’Erkjennelsens fabrikkportar’, Aftenposten 4/5 1998:17, inkludert oppretting Aftenposten 5/5 1998:19.
(31) Se også Erik Oddvar Eriksens kronikk Bergens Tidende 21.06 1998 med tittelen ’1968 – Feiring med bismak’. Han er inne på noe av det samme, men fra en annen vinkel.
(32) Det forutsetter imidlertid en mer nøyaktig spesifikasjon av ulike former for mobilitet enn det har vært plass til her. I tillegg vil det være interessant å se på sosial mobilitet “nedover”, noe som antakelig vil bli mer vanlig fremover. En del av barna til dem som i dag tilhører den utdannede eliten vil ha vanskeligheter med å erverve seg en posisjon tilsvarende den foreldrene har.
© viten.com 2001
|
|
